Halim, som er hovedpersonen i boka ”Et øye rødt” er en 15 år gammel gutt. Han bor sammen med sin marokkanske far, moren er død. Tiltross for at han er født og oppvokst i Sverige, føler ikke Halim seg i det minste svensk. Tvert imot, han ser på seg selv som araber og er stolt av sin kultur. Dalanda, som er en gammel kvinne vi møter i begynneslen av boka har kanskje bidratt til Halims tankegang når det gjelder synet på den arabiske kulturen. Hun forteller han om blant annet tankesultaner og hvor mektige araberne var. Itillegg gir hun han en slags dagbok der han kan skrive ned sine tanker .
Selv om Halim ganske ofte i boka fremstår som en kald, arrogant person utenpå kan man forstå at han egentlig er ganske ensom og sårbar. Det sistnevnte kommer kanskje mest fram når han skriver om sin avdøde mor, et stort fravær i hans liv. Han er også fantasifull, og forteller om en rekke handlinger som vi etter hvert får vite kun forgår i hodet hans. Enkelte ganger unnlater han å si at det kun var fantasi, selv om vi kan få en anelse av at noen ting egentlig aldri skjedde.
I dagboka skriver Halim ting akkurat slik han sier det. Selv om han egentlig kan snakke flytende svensk, velger han å henvende seg til et slags innvandrerspråk(rinkeby-svensk?). Språket i seg selv er et viktig verktøy i hans kamp mot integreringen. Det ”beskytter” på en måte han mot å bli ”svennifisert” slik han kaller det. Dette språket gjenspeiler også hvem Halim er som person.
