Gunnlaug Ormstunge & 8 Mile

Handlingen i sagaen om Gunnlaug Ormstunge er lagt til i middelalderen i norden. Kort oppsumert om handlingern; i sagaen møter vi Gunnlaug Ormstunge som forelsker seg i Helga, men for å få henne må han overbevise hennes far om at han er verdig henne. I ettertid kommer han i konflikt med en annen kar ved navn Ravn som han må konkurrere med, men begge dør i forsøket på å få Helga.

8 mile er en amerikansk hollywood film. I denne filmen møter vi ”Rabbit” som kommer fra et fattig strøk, men han har en drøm om å komme seg ut av fattigheten gjennom rappen sin. I fabrikken han jobber i møter han ei jente ved navn Alex som han forelsker seg i, men ting går ikke helt hans vei når han finner ut at hun har vært sammen med en bekjent av han. Likevel forsøker han å imponere henne gjennom rappen sin.

Hvis vi tar for oss kjærlighet og makt er det mulig å trekke paralleller mellom sagaen om Gunnlaug Ormstunge og 8 mile. Både i sagaen og filmen er det viktig at mannen har makt, ære og er respektert i samfunnet slik at blir ansett som verdig av andre i samfunnet. Gunnlaug bruker hele tre år i et annet land der han kommer i kontakt med mektige konger og ætter for å vise faren til Helga om at han fortjenere datteren hans. ”Rabbit” på sin side forsøker å imponere Alex med sin rapp. Å være en god og godt likt rapper ville medføre at han ble kjent, noe som igjen ville føre til at han fikk makt, ære og respekt blant folk. Diktene i sagaen og rappen i filmen ser ut til at de har samme funksjon. Det blir brukt av Gunnlaug og ”Rabbit” til å motkjempe deres rivaler og den beste dikteren/rapperen blir ansett som et menneske med høyrere status.

Personkarakteristikk av Halim (Et øye rødt)

Halim, som er hovedpersonen i boka ”Et øye rødt” er en 15 år gammel gutt. Han bor sammen med sin marokkanske far, moren er død. Tiltross for at han er født og oppvokst i Sverige, føler ikke Halim seg i det minste svensk. Tvert imot, han ser på seg selv som araber og er stolt av sin kultur. Dalanda, som er en gammel kvinne vi møter i begynneslen av boka har kanskje bidratt til Halims tankegang når det gjelder synet på den arabiske kulturen. Hun forteller han om blant annet tankesultaner og hvor mektige araberne var. Itillegg gir hun han en slags dagbok der han kan skrive ned sine tanker .

Selv om Halim ganske ofte i boka fremstår som en kald, arrogant person utenpå kan man forstå at han egentlig er ganske ensom og sårbar. Det sistnevnte kommer kanskje mest fram når han skriver om sin avdøde mor, et stort fravær i hans liv. Han er også fantasifull, og forteller om en rekke handlinger som vi etter hvert får vite kun forgår i hodet hans. Enkelte ganger unnlater han å si at det kun var fantasi, selv om vi kan få en anelse av at noen ting egentlig aldri skjedde.

I dagboka skriver Halim ting akkurat slik han sier det. Selv om han egentlig kan snakke flytende svensk, velger han å henvende seg til et slags innvandrerspråk(rinkeby-svensk?). Språket i seg selv er et viktig verktøy i hans kamp mot integreringen. Det ”beskytter” på en måte han mot å bli ”svennifisert” slik han kaller det. Dette språket gjenspeiler også hvem Halim er som person.

Min språkprofil

De første leverårene mine bodde jeg i hjemlandet og snakket derfor kun morsmålet mitt, somalisk. I ca. fem års alderen begynte jeg å snakke norsk etter å ha flyttet hit. Likevel snakker jeg for det meste morsmålet mitt når jeg er hjemme, selv om jeg føler at somalisken min er mye mer ”basic” i forhold til foreldrene mine og slektninger i hjemlandet, noe jeg har fått kommentarer på. Jeg tror grunnen til det er at jeg på en måte ”sluttet” å snakke morsmålet mitt i en ung alder etter å ha lært meg norsk, bortsett fra når jeg snakket med familie. Det har ført til at jeg i mindre grad har fått utviklet ordforrådet mitt( i somalisk) enn det jeg ville ha gjort hvis jeg ennå bodde i hjemlandet. Det hender ofte at jeg blander inn litt norsk også, spesielt når jeg prater med mine søsken.

Når det kommer til norsken syns jeg ikke at språkbruken min varier så mye i forskjellige situasjoner. Hvis jeg skal peke på en forskjell er det for eksempel at jeg ofte har det lett for å blande inn engelske ord og uttrykk når jeg snakker med venner, i tillegg til somalisk hvis vi er fra samme land.

Da jeg flyttet til Oslo fra Nordfjordeid (Sogn og fjordane) for noen år tilbake opplevde jeg å få kommentarer på dialekten min. Jeg pleide blant annet å si ho i stedet for hun og mykje istedenfor mye. Samtidig hadde jeg en-endelse på ord som jeg nå har a-endelse på som for eksempel klokka, døra, boka osv. Det tok egentlig kort tid før jeg kvitta meg helt med Nordfjord-dialekten.

Det er vel ikke så mye mer om skrive om språkprofilen min, så da slutter jeg her.

Analyse av musikkvideo - "Ghetto story"

 Tittelen på sangen er ”Ghetto story” og er sunget av artistene Alicia Keys og Baby Cham. Singelen er fra det andre albumet til Baby Cham som har den samme tittelen og ble utgitt den 28.juni 2006. Ut fra teksten og personene i musikkvideoen virker det som om artistene først og fremst vender seg til mennesker som har det tøft. Musikken hører til sjangeren reggea fusion som er en blanding av reggea og dancehall. Den ha sin opprinnelse i Jamaica og Nord-Amerika og tar i bruk elementer fra blant annet hip hop, R&B, jazz, pop, jazz og punk rock.

Sangteksten handler om barndommen til artistene og hvordan det var å vokse opp i ghettoen. De forteller om de elendige forholdene i miljøet de vokste opp i. Fattigdommen førte at mange unge tydde til tyveri og prostitusjon for å kunne overleve. Sult og målløs vandring langs skitne gater var en del av hverdagen deres. I teksten sier de også at de nå er rike og har kjempet seg fra bunn til topps.

De første sekundene av videoen går filmen i slowmotion og musikken går sakte. Vi møter artistene og de begynner å synge om sin historie. Da tempoet går opp blir det mye mer kroppsbevegelse, samtidig som filmen raskt skifter fra et klipp til et annet. Musikkvideoen er en blanding av en fremførelse fra de to artistene og en fortellende video. Under hele videoen veksler klippene mellom klipp fra barndommen, der vi får se miljøet de vokste opp i og deres liv nå. Der synger de sangen som en fremførelse. I fremførelsene deres befinner de seg ute og  står for det meste foran en jublende folkemasse mens de synger i en mikrofon.

Det er en klar sammenheng mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen. Hver gang artistene nevner noe fra deres barndom får vi et tilbakeblikk fra deres tidligere hverdag. For eksempel når den ene artisten (Alicia Keys) synger: ” I remember playin over needles in the street” får vi se et klipp som illustrerer barn som leker og en fot som tråkker over en sprøyte. Et annet sted synger hun: ”All I ever ate was white rice and honey”, da får vi se et klipp som viser en person som heller honning over en tallerken med ris og ei lita jente som spiser det.

I videoen har alle klippene som gir et tilbakelikk til artistenes barndom, en blågrå farge og går ofte i saktefilm. Dette virkemidlet gjør at handlingen ser ut som om den foregår i fortiden samtidig som den gir en trist stemning, noe som forsterker utgangspunktet. De klippene som viser artistene i nåtid er fargerike, artistene har på seg store smykker og synger blant en begeistret folkemengde. Det gjør at man får inntrykk av at de nå har et mye bedre liv, noe som kommer klart fram i teksten.

 Etter å ha sett musikkvideoen fikk jeg et inntrykk om at budskapet var at selv om livet noen ganger virker helt umulig kan du forandre det så lenge du har tro på at det finnes noe bedre for deg der ute. Denne videoen får klart fram identiteten til den ene artisten Baby Cham som har hatt et tøft liv i sine yngre dager ved at den viser klipp fra et fattig miljø og barn og unge  som lever under dårlige forhold. Alt i alt syns jeg at denne musikkvideoen fungerer bra, det er god sammenheng mellom tekst, musikk og klipp.

Fatima (16)

Forfatterbesøk

Fredag 05.11.10 fikk vi besøk av forfatteren Lars Ove Seljestad. I tillegg til å være forfatter er han også sosiolog og kommer fra en liten industriby, Odda, som ligger i Hordaland. Noen dager i forkant av besøket hadde vi lest et utdrag (Fars tale) fra hans roman ”Blind” som han debuterte med i 2005. Kort sagt handlet utdraget om en far som ikke ville at sønnen hans skulle ha for høye ambisjoner for da kunne skuffelsen bli stor.

Da jeg først fikk høre at vi skulle ha et forfatter besøk var jeg ikke så begeistret for det akkurat, men da han kom var det faktisk interessant å lytte til han. Han var livlig og snakket på en måte som fanget oppmerksomheten min. I foredraget pratet han en del om  måten han arbeidet på som forfatter og at han fikk inspirasjon fra hendelser i sitt eget liv, andre han kjente og ikke minst fra bøker han hadde lest. Det sistnevnte var faktisk noe jeg kjente meg igjen, ettersom jeg leser mye bøker selv. Noe annet jeg også kjente meg igjen var at han sa at det vanskeligste  når det kommer til å skrive en historier er å starte på den. Det er noe jeg ofte har opplevd når jeg skal skrive noveller eller andre skjønnlitterære tekster.

Det jeg likte best med besøket var at jeg fikk et dypere innsyn i hvordan forfatter yrket var. Jeg hadde f. eks. aldri tenkt meg at det tok så lang tid å skrive en roman, ikke mist hvor mye arbeid som lå i det.

Tilslutt vil jeg si at det i alt var et koselig besøk.  Jeg fikk en helt annen opplevelse enn det jeg hadde forventet meg og jeg setter pris på at han tok seg tid til å besøke oss.

- Fatima :)

Leserinnlegg

Musikk i timen

Musikk i timen er et omstridt tema. Mange er imot det og mener at det er ansvarsløst av skolen å la elever sitte med musikk i ørene i timen.  Det er en påstand jeg er dypt uenig i. Musikk i timen kan føre til bedre læring blant elever og øke nivået på hele klassen. Mange elever mener at de konsentrerer seg bedre om skolearbeidet om de får lytte til musikk mens de jobber. Økt konsentrasjon fører også til at man forstår bedre og får mer ut av det man lærer.

Det er samtidig viktig at elevene ikke har noe i øret mens læreren underviser eller gir beskjeder. Det ville vært respektløst mot læreren som prøver å lære bort noe og det ville heller ikke være til nytte for elvene ettersom de ikke får med seg det som blir sagt. Musikk burde etter min mening kun være tillat mens man jobber med oppgaver eller andre ting som skal gjøres selvstendig. En viktig ting er at man bruker et headset når musikken er på slik at ingen andre enn deg  hører det og de andre medelevene slipper å bli forstyrret. Alle må få lov til å lære slik de lærer best. Ikke alle greier å konsentrere seg like godt med musikk  nærheten og deres ønsker må bli respektert akkurat som elever som ønsker det motsatte burde bli tatt alvorlig.

Hjemme er det mange som lytter til musikk mens de jobber med leksene nettopp fordi de greier å konsentrere seg mye mer, så hvorfor kan de ikke gjøre det på skolen også? Klart det kan være skadelig får hørselen, men samtidig lærer man å ta mer ansvar for seg selv og sin egen læring. Man lærer best når man kan lære på sin egen måte. Dessuten er gammel vane vond å vende.

Hilsen Fatima

Velkommen!

Hei!
Velkommen til min nye blogg. Her vil det framover kun være norsk relaterte blogger. Dette er første gang jeg skriver blogg og jeg elsker det allerede! Vel, jeg liker jo å skrive så det kommer ikke som noen overraskelse akkurat. Da tipper du vel at jeg også er glad i å lese?  Jeg har lest et par blogger før, men det har aldri falt meg inn å skrive en selv. Før nå.