Gunnlaug Ormstunge & 8 Mile

Handlingen i sagaen om Gunnlaug Ormstunge er lagt til i middelalderen i norden. Kort oppsumert om handlingern; i sagaen møter vi Gunnlaug Ormstunge som forelsker seg i Helga, men for å få henne må han overbevise hennes far om at han er verdig henne. I ettertid kommer han i konflikt med en annen kar ved navn Ravn som han må konkurrere med, men begge dør i forsøket på å få Helga.

8 mile er en amerikansk hollywood film. I denne filmen møter vi ”Rabbit” som kommer fra et fattig strøk, men han har en drøm om å komme seg ut av fattigheten gjennom rappen sin. I fabrikken han jobber i møter han ei jente ved navn Alex som han forelsker seg i, men ting går ikke helt hans vei når han finner ut at hun har vært sammen med en bekjent av han. Likevel forsøker han å imponere henne gjennom rappen sin.

Hvis vi tar for oss kjærlighet og makt er det mulig å trekke paralleller mellom sagaen om Gunnlaug Ormstunge og 8 mile. Både i sagaen og filmen er det viktig at mannen har makt, ære og er respektert i samfunnet slik at blir ansett som verdig av andre i samfunnet. Gunnlaug bruker hele tre år i et annet land der han kommer i kontakt med mektige konger og ætter for å vise faren til Helga om at han fortjenere datteren hans. ”Rabbit” på sin side forsøker å imponere Alex med sin rapp. Å være en god og godt likt rapper ville medføre at han ble kjent, noe som igjen ville føre til at han fikk makt, ære og respekt blant folk. Diktene i sagaen og rappen i filmen ser ut til at de har samme funksjon. Det blir brukt av Gunnlaug og ”Rabbit” til å motkjempe deres rivaler og den beste dikteren/rapperen blir ansett som et menneske med høyrere status.

Personkarakteristikk av Halim (Et øye rødt)

Halim, som er hovedpersonen i boka ”Et øye rødt” er en 15 år gammel gutt. Han bor sammen med sin marokkanske far, moren er død. Tiltross for at han er født og oppvokst i Sverige, føler ikke Halim seg i det minste svensk. Tvert imot, han ser på seg selv som araber og er stolt av sin kultur. Dalanda, som er en gammel kvinne vi møter i begynneslen av boka har kanskje bidratt til Halims tankegang når det gjelder synet på den arabiske kulturen. Hun forteller han om blant annet tankesultaner og hvor mektige araberne var. Itillegg gir hun han en slags dagbok der han kan skrive ned sine tanker .

Selv om Halim ganske ofte i boka fremstår som en kald, arrogant person utenpå kan man forstå at han egentlig er ganske ensom og sårbar. Det sistnevnte kommer kanskje mest fram når han skriver om sin avdøde mor, et stort fravær i hans liv. Han er også fantasifull, og forteller om en rekke handlinger som vi etter hvert får vite kun forgår i hodet hans. Enkelte ganger unnlater han å si at det kun var fantasi, selv om vi kan få en anelse av at noen ting egentlig aldri skjedde.

I dagboka skriver Halim ting akkurat slik han sier det. Selv om han egentlig kan snakke flytende svensk, velger han å henvende seg til et slags innvandrerspråk(rinkeby-svensk?). Språket i seg selv er et viktig verktøy i hans kamp mot integreringen. Det ”beskytter” på en måte han mot å bli ”svennifisert” slik han kaller det. Dette språket gjenspeiler også hvem Halim er som person.

Min språkprofil

De første leverårene mine bodde jeg i hjemlandet og snakket derfor kun morsmålet mitt, somalisk. I ca. fem års alderen begynte jeg å snakke norsk etter å ha flyttet hit. Likevel snakker jeg for det meste morsmålet mitt når jeg er hjemme, selv om jeg føler at somalisken min er mye mer ”basic” i forhold til foreldrene mine og slektninger i hjemlandet, noe jeg har fått kommentarer på. Jeg tror grunnen til det er at jeg på en måte ”sluttet” å snakke morsmålet mitt i en ung alder etter å ha lært meg norsk, bortsett fra når jeg snakket med familie. Det har ført til at jeg i mindre grad har fått utviklet ordforrådet mitt( i somalisk) enn det jeg ville ha gjort hvis jeg ennå bodde i hjemlandet. Det hender ofte at jeg blander inn litt norsk også, spesielt når jeg prater med mine søsken.

Når det kommer til norsken syns jeg ikke at språkbruken min varier så mye i forskjellige situasjoner. Hvis jeg skal peke på en forskjell er det for eksempel at jeg ofte har det lett for å blande inn engelske ord og uttrykk når jeg snakker med venner, i tillegg til somalisk hvis vi er fra samme land.

Da jeg flyttet til Oslo fra Nordfjordeid (Sogn og fjordane) for noen år tilbake opplevde jeg å få kommentarer på dialekten min. Jeg pleide blant annet å si ho i stedet for hun og mykje istedenfor mye. Samtidig hadde jeg en-endelse på ord som jeg nå har a-endelse på som for eksempel klokka, døra, boka osv. Det tok egentlig kort tid før jeg kvitta meg helt med Nordfjord-dialekten.

Det er vel ikke så mye mer om skrive om språkprofilen min, så da slutter jeg her.