Tittelen på sangen er ”Ghetto story” og er sunget av artistene Alicia Keys og Baby Cham. Singelen er fra det andre albumet til Baby Cham som har den samme tittelen og ble utgitt den 28.juni 2006. Ut fra teksten og personene i musikkvideoen virker det som om artistene først og fremst vender seg til mennesker som har det tøft. Musikken hører til sjangeren reggea fusion som er en blanding av reggea og dancehall. Den ha sin opprinnelse i Jamaica og Nord-Amerika og tar i bruk elementer fra blant annet hip hop, R&B, jazz, pop, jazz og punk rock.
Sangteksten handler om barndommen til artistene og hvordan det var å vokse opp i ghettoen. De forteller om de elendige forholdene i miljøet de vokste opp i. Fattigdommen førte at mange unge tydde til tyveri og prostitusjon for å kunne overleve. Sult og målløs vandring langs skitne gater var en del av hverdagen deres. I teksten sier de også at de nå er rike og har kjempet seg fra bunn til topps.
De første sekundene av videoen går filmen i slowmotion og musikken går sakte. Vi møter artistene og de begynner å synge om sin historie. Da tempoet går opp blir det mye mer kroppsbevegelse, samtidig som filmen raskt skifter fra et klipp til et annet. Musikkvideoen er en blanding av en fremførelse fra de to artistene og en fortellende video. Under hele videoen veksler klippene mellom klipp fra barndommen, der vi får se miljøet de vokste opp i og deres liv nå. Der synger de sangen som en fremførelse. I fremførelsene deres befinner de seg ute og står for det meste foran en jublende folkemasse mens de synger i en mikrofon.
Det er en klar sammenheng mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen. Hver gang artistene nevner noe fra deres barndom får vi et tilbakeblikk fra deres tidligere hverdag. For eksempel når den ene artisten (Alicia Keys) synger: ” I remember playin over needles in the street” får vi se et klipp som illustrerer barn som leker og en fot som tråkker over en sprøyte. Et annet sted synger hun: ”All I ever ate was white rice and honey”, da får vi se et klipp som viser en person som heller honning over en tallerken med ris og ei lita jente som spiser det.
I videoen har alle klippene som gir et tilbakelikk til artistenes barndom, en blågrå farge og går ofte i saktefilm. Dette virkemidlet gjør at handlingen ser ut som om den foregår i fortiden samtidig som den gir en trist stemning, noe som forsterker utgangspunktet. De klippene som viser artistene i nåtid er fargerike, artistene har på seg store smykker og synger blant en begeistret folkemengde. Det gjør at man får inntrykk av at de nå har et mye bedre liv, noe som kommer klart fram i teksten.
Etter å ha sett musikkvideoen fikk jeg et inntrykk om at budskapet var at selv om livet noen ganger virker helt umulig kan du forandre det så lenge du har tro på at det finnes noe bedre for deg der ute. Denne videoen får klart fram identiteten til den ene artisten Baby Cham som har hatt et tøft liv i sine yngre dager ved at den viser klipp fra et fattig miljø og barn og unge som lever under dårlige forhold. Alt i alt syns jeg at denne musikkvideoen fungerer bra, det er god sammenheng mellom tekst, musikk og klipp.
Fatima (16)
