fredag 17. desember 2010

Analyse av musikkvideo - "Ghetto story"


 Tittelen på sangen er ”Ghetto story” og er sunget av artistene Alicia Keys og Baby Cham. Singelen er fra det andre albumet til Baby Cham som har den samme tittelen og ble utgitt den 28.juni 2006. Ut fra teksten og personene i musikkvideoen virker det som om artistene først og fremst vender seg til mennesker som har det tøft. Musikken hører til sjangeren reggea fusion som er en blanding av reggea og dancehall. Den ha sin opprinnelse i Jamaica og Nord-Amerika og tar i bruk elementer fra blant annet hip hop, R&B, jazz, pop, jazz og punk rock.

Sangteksten handler om barndommen til artistene og hvordan det var å vokse opp i ghettoen. De forteller om de elendige forholdene i miljøet de vokste opp i. Fattigdommen førte at mange unge tydde til tyveri og prostitusjon for å kunne overleve. Sult og målløs vandring langs skitne gater var en del av hverdagen deres. I teksten sier de også at de nå er rike og har kjempet seg fra bunn til topps.

De første sekundene av videoen går filmen i slowmotion og musikken går sakte. Vi møter artistene og de begynner å synge om sin historie. Da tempoet går opp blir det mye mer kroppsbevegelse, samtidig som filmen raskt skifter fra et klipp til et annet. Musikkvideoen er en blanding av en fremførelse fra de to artistene og en fortellende video. Under hele videoen veksler klippene mellom klipp fra barndommen, der vi får se miljøet de vokste opp i og deres liv nå. Der synger de sangen som en fremførelse. I fremførelsene deres befinner de seg ute og  står for det meste foran en jublende folkemasse mens de synger i en mikrofon.

Det er en klar sammenheng mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen. Hver gang artistene nevner noe fra deres barndom får vi et tilbakeblikk fra deres tidligere hverdag. For eksempel når den ene artisten (Alicia Keys) synger: ” I remember playin over needles in the street” får vi se et klipp som illustrerer barn som leker og en fot som tråkker over en sprøyte. Et annet sted synger hun: ”All I ever ate was white rice and honey”, da får vi se et klipp som viser en person som heller honning over en tallerken med ris og ei lita jente som spiser det.

I videoen har alle klippene som gir et tilbakelikk til artistenes barndom, en blågrå farge og går ofte i saktefilm. Dette virkemidlet gjør at handlingen ser ut som om den foregår i fortiden samtidig som den gir en trist stemning, noe som forsterker utgangspunktet. De klippene som viser artistene i nåtid er fargerike, artistene har på seg store smykker og synger blant en begeistret folkemengde. Det gjør at man får inntrykk av at de nå har et mye bedre liv, noe som kommer klart fram i teksten.

 Etter å ha sett musikkvideoen fikk jeg et inntrykk om at budskapet var at selv om livet noen ganger virker helt umulig kan du forandre det så lenge du har tro på at det finnes noe bedre for deg der ute. Denne videoen får klart fram identiteten til den ene artisten Baby Cham som har hatt et tøft liv i sine yngre dager ved at den viser klipp fra et fattig miljø og barn og unge  som lever under dårlige forhold. Alt i alt syns jeg at denne musikkvideoen fungerer bra, det er god sammenheng mellom tekst, musikk og klipp.



Fatima (16)

onsdag 10. november 2010

Forfatterbesøk


Fredag 05.11.10 fikk vi besøk av forfatteren Lars Ove Seljestad. I tillegg til å være forfatter er han også sosiolog og kommer fra en liten industriby, Odda, som ligger i Hordaland. Noen dager i forkant av besøket hadde vi lest et utdrag (Fars tale) fra hans roman ”Blind” som han debuterte med i 2005. Kort sagt handlet utdraget om en far som ikke ville at sønnen hans skulle ha for høye ambisjoner for da kunne skuffelsen bli stor.

Da jeg først fikk høre at vi skulle ha et forfatter besøk var jeg ikke så begeistret for det akkurat, men da han kom var det faktisk interessant å lytte til han. Han var livlig og snakket på en måte som fanget oppmerksomheten min. I foredraget pratet han en del om  måten han arbeidet på som forfatter og at han fikk inspirasjon fra hendelser i sitt eget liv, andre han kjente og ikke minst fra bøker han hadde lest. Det sistnevnte var faktisk noe jeg kjente meg igjen, ettersom jeg leser mye bøker selv. Noe annet jeg også kjente meg igjen var at han sa at det vanskeligste  når det kommer til å skrive en historier er å starte på den. Det er noe jeg ofte har opplevd når jeg skal skrive noveller eller andre skjønnlitterære tekster.

Det jeg likte best med besøket var at jeg fikk et dypere innsyn i hvordan forfatter yrket var. Jeg hadde f. eks. aldri tenkt meg at det tok så lang tid å skrive en roman, ikke mist hvor mye arbeid som lå i det.

Tilslutt vil jeg si at det i alt var et koselig besøk.  Jeg fikk en helt annen opplevelse enn det jeg hadde forventet meg og jeg setter pris på at han tok seg tid til å besøke oss.

- Fatima :)

fredag 24. september 2010

Leserinnlegg



Musikk i timen
Musikk i timen er et omstridt tema. Mange er imot det og mener at det er ansvarsløst av skolen å la elever sitte med musikk i ørene i timen.  Det er en påstand jeg er dypt uenig i. Musikk i timen kan føre til bedre læring blant elever og øke nivået på hele klassen. Mange elever mener at de konsentrerer seg bedre om skolearbeidet om de får lytte til musikk mens de jobber. Økt konsentrasjon fører også til at man forstår bedre og får mer ut av det man lærer.

Det er samtidig viktig at elevene ikke har noe i øret mens læreren underviser eller gir beskjeder. Det ville vært respektløst mot læreren som prøver å lære bort noe og det ville heller ikke være til nytte for elvene ettersom de ikke får med seg det som blir sagt. Musikk burde etter min mening kun være tillat mens man jobber med oppgaver eller andre ting som skal gjøres selvstendig. En viktig ting er at man bruker et headset når musikken er på slik at ingen andre enn deg  hører det og de andre medelevene slipper å bli forstyrret. Alle må få lov til å lære slik de lærer best. Ikke alle greier å konsentrere seg like godt med musikk  nærheten og deres ønsker må bli respektert akkurat som elever som ønsker det motsatte burde bli tatt alvorlig.

Hjemme er det mange som lytter til musikk mens de jobber med leksene nettopp fordi de greier å konsentrere seg mye mer, så hvorfor kan de ikke gjøre det på skolen også? Klart det kan være skadelig får hørselen, men samtidig lærer man å ta mer ansvar for seg selv og sin egen læring. Man lærer best når man kan lære på sin egen måte. Dessuten er gammel vane vond å vende.

Hilsen Fatima

onsdag 22. september 2010

Velkommen!

Hei!
Velkommen til min nye blogg. Her vil det framover kun være norsk relaterte blogger. Dette er første gang jeg skriver blogg og jeg elsker det allerede! Vel, jeg liker jo å skrive så det kommer ikke som noen overraskelse akkurat. Da tipper du vel at jeg også er glad i å lese?  Jeg har lest et par blogger før, men det har aldri falt meg inn å skrive en selv. Før nå.